Å bli 60 er ikke slutten på noe. Det kan faktisk være begynnelsen på noe helt nytt. En ny nysgjerrighet. En ny ærlighet overfor kroppen. En ny ro – men også et nytt driv. Jeg merker det selv. Kroppen har forandret seg, ja. Men den er fortsatt med meg, hver dag. Og nå vil jeg ta godt vare på den – så jeg har den med meg lenge.
Klokka som følgesvenn
Jeg har begynt å bruke pulsklokke. Ikke for å bli en toppidrettsutøver, men for å forstå kroppen bedre. Hva som tapper den. Hva som fyller den opp igjen. Når jeg bør presse litt, og når jeg bør roe ned.
Klokka viser meg HRV (hjertefrekvensvariasjon), Body Battery, søvnkvalitet, hvilepuls, stresstilstand og treningsstatus. Det høres teknisk ut, men det er egentlig ganske intuitivt. Når jeg beveger meg jevnlig og sover godt, vises det. Når jeg drikker vin, hopper over treningen og spiser usunt – vises det også.
Men viktigst av alt: Det kjennes.
Hva kan vi gjøre etter 60?
Jo eldre vi blir, desto mer verdifulle blir valgene våre. Og her er noen ting jeg har erfart som gjør en forskjell:
1.
Start med å gå turer. Raskere etter hvert. Kanskje litt jogging hvis det føles trygt. Klokka hjelper deg å holde rolig tempo i starten. Ingen skader – bare mestring.
2.
Vi mister muskler med alderen, men vi kan faktisk bygge dem opp igjen. To enkle styrkeøkter i uka gjør underverker – og det kan være øvelser med egen kroppsvekt, manualer eller strikk.
3.
Lær deg hva kortisol og dopamin gjør. Se hvordan stress påvirker kroppen – og hvordan en løpetur, yoga eller meditasjon kan roe deg ned og fylle deg opp.
4.
En god natt søvn gir høyere HRV og bedre restitusjon. Og kroppen vår trives med ekte mat: grønnsaker, fisk, bær, sunne fettstoffer. Jeg ser forskjellen på klokka. Jeg kjenner den også.
5.
Hvile er ikke det samme som passivitet. Lytt til kroppen, men ikke bli stillesittende for lenge. Klokka kan vise deg når du har vært for mye i ro – og gi deg et vennlig dytt.
For en kropp som bærer deg videre
Det er lett å bli litt for streng med seg selv. Å telle skritt, kalorier og hvilepulser uten å kjenne etter hva man egentlig trenger. Så jeg har bestemt meg for å bruke klokka som en venn, ikke en dommer. Den gir meg innsikt – og jeg gir meg selv tillit.
Jeg vet at de neste tiårene kommer til å bringe både gleder og utfordringer. Men jeg ønsker å møte dem med en kropp som kan bære meg, et hjerte som kan banke sterkt, og en vilje til å være i bevegelse.
Så kanskje du også vil prøve?
Finn frem skoene. Ta på deg klokka (eller bruk pusten og pulsen som målere om du ikke har en).
Og begynn akkurat der du er.
Det er aldri for sent å begynne å ta vare på kroppen.
Og det er aldri for sent å kjenne på ekte livsglede – gjennom bevegelse, balanse og bevissthet.
Kommentarer