Vet du at det å søke stillhet sammen med mobilen eller kameraet ditt kan gjøre at du reduserer stresset ditt
Kjenner du på stress? Det er mange som kjenner på det i dagens samfunn. Da er det å søke stillhet og ro gjerne sammen med et kamera en fin mulighet for å stresse ned. Dette kan du enkelt gjøre også i hverdagen. Du behøver ikke gå langt for å stresse ned sammen med et kamera. Og kameraet kan være mobilen.
Bruk gjerne mobilen
Det kan kanskje være vanskelig å tenke seg at mobilen kan være stressreduserende, men skrur du av varslene, og rett og slett bruker den som et vanlig kamera, så er den ypperlig til å være et mindfult verktøy. Og det er nettopp kameraet som er verktøyet til å hjelpe deg å roe ned. For når du ser i linsa, så blir linsa en forlengelse av øyet, og du konsentrerer deg om det motivet som du har bestemt deg for å ta bilde av.
Det kan kreve at du legger andre ting til side en stund.
Akkurat slik jeg gjorde i kveld. Jeg la bort alt annet, tok med meg hundene mine og et speilløst kamera med en 14 til 140 mm og så gikk jeg ned i fjæra. Der satt jeg rett og slett på en stein og bare så. Så utover vannet, så hvordan lyset falt på vannet, så på svanene som svømte i nærheten, så på bølgene som i lette krusninger førte seg mot land, hørte fjerne måkeskrik, noen barn, og hundene som tygde på pinner. Det var fredelig og godt å sitte slik. Ingen forstyrrelser, ei heller i tankene. Og så tok jeg bilder, jeg så mye på svanene, og håpet at de skulle flytte seg litt, slik at jeg fikk åsen i bakgrunn, og det gjorde de etter en stund. Og jeg fant et blad i kontrast til steinene.
Skriv ned ord som kommer til deg
Jeg skrev også ned ord som kom til meg når jeg satt der. De tre første ordene var stillhet, lys og kontrast. Alle var knyttet til landskapet rundt meg og til hva jeg kjente inne i meg. Det handler om å være var. Varhet til det som rører seg inni og det som rører seg utenfor.
Det indre landskapet
Når jeg sitter slik og virkelig tar meg tid til det, så er det mitt indre landskap som speiles av det ytre landskapet. Og ut fra dette springer også ordene.
Og bildene jeg tar speiler meg, speiler landskapet, speiler naturen. Bildene blir som de blir fordi jeg tar meg tid og ser. Så det blir på en måte min stemme som blir uttrykt i bildene. Min sang, min tone.
Her er svanemor og svanefar, de har svømt rundt i bukta i hele sommer, men tror ikke at de har hatt barn. Det jeg syntes var fint her, var perspektivet, svanene nære og åsene fjerne. Har bearbeidet litt i Lightroom bare for å få frem nyansene, klarheten og fargene litt mer.
Har du lyst til på lære mer om Mindful fotografering?
Da har jeg en Challenge/kurs som du kan melde deg på nå. Den går over tre kvelder i oktober, 3, 10 og 16 oktober. Det vil bli en blanding mellom forelesning, øvelser og kommunisering rundt det vi har tatt bilde av og mindful fotografering.
Dersom du ikke er medlem av Se utover, kan du melde deg på her: Ja, jeg vil være med på Challengen.
Du som er medlem av Se utover kan du melde deg på her:Ja, jeg vil være med og er medlem.
Har du lyst til å lære enda mer,
Nå er det spesialtilbud til deg som melder deg på Challenger og webinarer i oktober!
Så bli med på Challengen!
Kommentarer